Cellene er den grunnleggende enheten i alt levende. Her finner vi mitokondriene, alle de små "fabrikkene" som gjør en viktig jobb for at vi skal kunne leve et godt liv. Å opprettholde et stabilt kjemisk miljø inne i cellene er helt avgjørende for å bevare en god helse. Men kroppens celler utsettes for betydelige belastninger fra vugge til grav: radioaktiv stråling, kjemiske giftstoffer, tungmetaller og livstruende mangeltilstander.
I cellene er det et stabilt basisk miljø med en pH-verdi (surhetsgrad) som ligger mellom grenseverdiene 7,35 og 7,50 (7,0 er nøytalt). Har du pH-verdier som går utover disse grensene, kan organismen skades og livsviktige funksjoner bli svekket.
Kroppen har imidlertid et system av overlevelsesmekanismer som er i stand til å beskytte cellene mot skader.
Enzymer og Mineraler - som Kalsium, Fosfor, Magnesium, Natrium, Kalium, Svovel og Klor - er alle med på å regulere kroppens syre-base-balanse. Disse er effektive "støtputer", såkalte buffersystemer, som sørger for at denne balansen opprettholdes selv om vi spiser syredannende matvarer. Men hvis disse hjelperne blir overbelastet, kan systemet bryte sammen, og vi får mangel på de basiske mineralene inne i cellene (helblodsanalyser gjennom 20 år viser ofte mangel på Magnesium, men sjelden mangel på Kalium og Kalsium).
Forsuring spiser de basiske mineralene inne i cellene (spesielt Magnesium og Kalium), og dermed kan de sykdommene som man har vært disponert for hele livet, bryte ut. Hvilke sykdommer det er, vil variere fra menneske til menneske. Smerte- og betennelsesterskelen blir lav, og man kan få udefinerbare smerter.
Etterhvert som man blir eldre, får mange av oss slike mangler, og cellenes evne til å danne beskyttende stoffer og regulere syre-base-balansen reduseres. Det kan være noe av forklaringen på at eldre mennesker ofte er sårbare selv for små belastninger, som kan komme fra feilernæring, dårlig tarmfunksjon og/eller fysisk passivitet, som igjen kan føre til væskemangel.
En stabil syre-base-balanse er avgjørende for å bevare vitalitet og funksjonsevne når vi blir eldre.
Feilernæring:
Den tidligere forklaringen på forsuring er at den utløses av samme syredannende kost for alle, altså for mye sukker, kjøtt, innmat, melkeprodukter og drikkevarer i form av kaffe, te, juice, brus og alkohol. Disse teoriene er både selvmotsigende og forvirrende, da man vet at kostens tendens til å danne syre i kroppen er forskjellig, avhengig av blodtypen.
Ut fra de nye teoriene om blodtypekost kan mat som virker basisk for den ene blodtypen, virke syredannende for en annen.
Mennesker med Blodtype O tåler f.eks mye mer kjøtt uten å få syreproblemer enn mennesker med Blodtype A
Blodtypekost er den type kosthold som er best tilpasset syre-base-balansen, uten å være feilfri :)
Dårlig Tarmfunksjon:
Hva skjer om vi hele tiden spiser mat som vi har vanskeligheter med å fordøye, fordi den ikke passer blodtypen vår, eller fordi våre egne sunne tarmbakterier er ødelagt, for eksempel etter en antibiotikakur? Da blir ikke maten spaltet, men blir liggende i tarmen og gjære, eller det skjer en forråtnelse. Dermed oppstår giftstoffer som kan lamme eller akselere de rytmiske sammentrekningene i tarmen og gi forstoppelse eller diare.
Mange mener at enkelte familier er disponert for fordøyelsesproblemer, men erfaring tilsier at de fleste fordøyelsesplager er funksjonelle problemer som kan rettes gjennom justering av kosthold og livsstil.
Tarmen er i likhet med hjertet og skjelettmusklene svært følsom for mangel på mineraler, spesielt Magnesium, Kalsium og Kalium. Det er ikke uvanlig at eldre, når de behandles med vanndrivende medisiner, får svekket fordøyelse på grunn av mangel på Kalium og Magnesium. Ved tilskudd av Kalium kan syre drives ut av kroppen.
Viktig: MANGLER VI MAGNESIUM, KAN IKKE KROPPEN OPPTA KALIUM.
Fysisk Passivitet og Væskemangel
Forutsetningen for at nyrene kan utskille syre, er at det er væske nok til å drive syren ut med. Er man fysisk aktiv, trenger man mer væske, som dermed forbedrer utskillelsen av syre. Er man stillesittende, kan tørstesenteret i hjernen feilregulere. Mange som er lite fysisk aktive, er ikke tørste selv om de har væskemangel. Er man fysisk inaktiv, kan det derfor være nødvendig å rutinemessig drikke vann.
Når det indre miljøet er surt, oppstår det smerte. Ofte rammes muskler, ledd og knokler, fordi kroppen forsøker å gjemme bort overskuddssyre der det er plass. Mange personer (pasienter hos Knut Flytlie) med myoser (smerter i musklene, oftest av revmatisk eller nevrologisk natur) og fibromyalgilignende tilstander, har hatt en kronisk forsuring.
Urinen kan bli så sur at det oppstår svie i urinveiene, akkurat som når man har fått urinveisinfeksjon. Økt syreinnhold i tårevæsken kan forårsake kronisk irritasjon i øynene, og surt spytt kan øke utskillelsen av tungmetaller fra amalgamfyllingene i tennene, og man får metallsmak i munnen.
For øvrig gir forsuring en nesten kronisk tretthetsfølelse, man blir slapp og uten energi, man blir irritabel og har ofte dårlig humør. Noen opplever også vektøktning mens andre får forstyrrelser i hjerterytmen.
Underlivet:
Forsuring kan medføre gjentatte blærebetennelser, betennelse i prostata og underlivssopp. Det finnes mange bakterier som kan leve i et surt eller basisk miljø, men den samme bakterien tåler ikke både syre og base. Den normale svingningen i surhetsgrad, med en basisk topp om formiddagen og en ny topp ved 16-tiden om ettermiddagen, virker stabiliserende og hindrer de skadelige bakteriene i å voksne
Magen:
Kroppen prøver via hud, lunger, nyrer, kroppsvæsker og mageslimhinne å kvitte seg med noe av syreoverskuddet. Man opplever det som sure oppstøt og halsbrann. Hvis slimhinnen ikke behandles, blir den overbelastet av sin egen syre og går til slutt i stykker. Dermed mister den sin evne til å hjelpe kroppen med å kvitte seg med syre. Dermed mister den sin evne til å hjelpe kroppen med å kvitte seg med syre. Den mister også evnen til å drepe bakteriene i maten i sitt syrebad. Det kan føre til bakteriebetinget magekatarr.
Magesår kan oppstå når cellene i tarmslimhinnen er så utmattet at de ikke lenger er i stand til å produsere den beskyttende basen som kalles bikarbonat. Magesårbakterier som Helicobacter pylori får da fritt spillerom. Det kan medføre en ekstra belastning på bukspyttkjertelen, som igjen kan føre til problemer med fordøyelsen av protein.
Huden:
Den lave smerteterskelen som også følger med en forsuring, registreres ofte som meget ømfintlig hud. Selv et mykt kjærtegn kan fremkalle en kraftig smertereaksjon.
Økt hårtap er også et alminnelig tegn på forsuring. Ved kraftig forsuring, der kroppens motregulering plutselig gir opp, kan man i løpet av kort tid miste alt hår.
Tarmen:
Det sure tarminnholdet kan føre til betennelser i tykk- og tynntarmen. Det sure spyttet øker utskillelsen av kvikksølv fra amalgamfyllinger, og tungmetallbelastningen øker tendensen til sopp i tarmen. Candida albicans i tarmen er for eksempel ikke en Primær sykdom, men en sekundær tilstand - denne soppen forsøker å avlaste oss gjennom å "spise opp" noen av tungmetallene, men på grunn av en svekkelse i immunsystemet som følge av forsuringen, har den ingen motspiller som kan hindre den i å spre seg. Den kan ikke bekjempes med medisin alene.
Blodet:
Ved forsuring skrumper de hvite blodcellene inn til de får samme størrelse som de røde, mens de normalt er 4 ganger så store. De røde blodcellene kan du vanligvis sammenligne med bløte skiver av vingummi, som er litt flatere på midten. Når de skal passere gjennom små, tynne blodårer, kan de forme seg som lange, tynne pølser.
Når kroppen forsures blir de imidlertid stive og uformelige. Kanskje har vi her noe av forklaringen på hvorfor blodpropp ofte oppstår sent på natten og tidlig på morgenen, nettopp i den perioden da kroppen er på sitt sureste.
Deler av cellekjernen kan dessuten utvikle seg til bakterier hvis det sure miljøet får utvikle seg. Da kan man oppdage både bakterier og sopp i blodet ved å se på levende blod i et sterkt forstørrende Mikroskop.
Hjertet:
Forstyrrelser i hjerterytmen kan være et annet ubehagelig symptom på for mye syre i kroppen. De basiske mineralene Kalium og Magnesium er viktige for hjertet. I et forsøk på å bekjempe forsuringen forbruker kroppen disse mineralene, og resultatet blir en for lav konsenstrasjon i hjertemuskelen
Skjelettet:
Smerter i leddene kan skyldes forsuring. Som nevnt får du vondt hvis det er et surt miljø i kroppen. Et kosthold som inneholder mye kjøtt og melkeprodukter, inneholder foruten syre også Svovel og Fosfor, som igjen bidrar til økt produksjon av syre. Disse må nøytaliseres av de basiske mineralene Kalium, Kalsium og Magnesium. Er det for lite av disse mineralene i kosten og kroppens basiske kapasitet er redusert, hentes mineralene ut fra depotene, det vil si fra ben og brusk. Det forklarer også hvorfor en forsurende, kjøttrik kost kan være en medvirkende årsak til benskjørhet eller osteporose.
Man kan få et inntrykk av hvor belastet kroppen er med syre ved å måle surhetsgraden (pH-verdien) i urinen eller spyttet om morgenen. Voksnes urin er sur, med et maksimum om morgenen ved 05-tiden. Man kan bruke et lakmuspapir for å sjekke surhetsgraden i urinen.
Natron, natriumbikarbonat i pulverform, kan brukes som en lindrende og akutt behandling av forsuring, men kan også brukes til å måle forsuring. Bland en teskje i et glass lunkent vann.
Natron smaker svært vondt hvis man er basisk - da er det rene brekkmidlet. Når kroppen har behov for natron, kan du drikke det uten problemer, selv om det ikke smaker spesielt godt.
Ta et glass natron om kvelden om morgenurinen er sur. Om man blir basisk av ett glass vann med natron (morgenurinen dagen etter) er man ikke forsuret. Hvis man derimot må innta natron hver kveld over tid før urinen blir basisk, har man vært meget forsuret. Dermed kan man teste surhetsnivået uten å at blodprøve.
Vær oppmerksom på at kroppen kan bli så forsuret at nyrene gir opp å utskille syren. Når du da måler pH-verdien, viser den et helt greit basisk resultat, selv om du egentlig er kraftig forsuret. En blodanalyse etter Jørgens metode er dermed den sikreste metoden for måling av surhetsgraden.
Det er flere grader av forsuring:
Latent forsuring: gir ikke utslag på pH-verdien, men kroppens basiske reserver er redusert.
Akutt forsuring: ved f.eks akutt infeksjon. Bruker betennelse og feber for å eliminere de giftige stoffene
Kronisk forsuring: Ofte en tilstand ved kroniske sykdommer, f.eks leddgikt.
Lokal forsuring: kan være årsaken til mange av de sykdommene som vi egentlig tilskriver forkalkning. De røde blodcellene blir stive og uformelige, og det kan oppstå lokal oksygenmangel og blodpropp.
Natron er den raske veien til behandling av for mye syre. Bland 1 teskjei et glass lunkent vann og drikk det på kvelden før man legger seg. Vannet må være lunkent, slik at det passerer gjennom magen uten å bli nøytralisert av magesyren.
Natron kan være rene tryllemiddelet, spesielt hos mennesker med Blodtype A som spiser for mye rødt kjøtt og synder litt med maten. De har godt av natron i ny og ne. Mennesker med Blodtype O har ikke så stort behov, da de har en mer stabil syre-base-balanse.
Mange plager forsvinner kanskje om man inntar natron, men det er tilskuddet av basiske mineraler som gjør at kroppen blir basisk på lang sikt.
Ved forsuring anbefales følgende: 2x Magnesium daglig /400-600mg i 2 måneder, deretter 2x Magnesium daglig samt 500mg Kalsium annenhver dag. Dermed oppnår man normalnivået med riktig balanse. Kan bruke natron ved f.eks sure oppstøt.
Ved soppdannelse, som f.eks Candida, kan det være en ide å fjerne tungmetallene med kelat-terapi og forsuringen med riktig kosthold, basiske mineraler og natron. Som regel vil soppen reduseres av seg selv. Brukes det sterke medisiner, er soppen ofte tilbake etter 2-3 uker.
Ved hjerterytmeforstyrrelser har man sett posive resultater ved å gi tilskudd av Q-10 (100-200mg daglig) i tillegg til å fjerne forsuringen.
Også morsjon kan hjelpe for å bli kvitt syre. Det utskilles mye syre gjennom svette og pust. Om man ikke mosjonerer, må nyrene fjerne all syren alene. Våre forfedre, som drev med fysisk hardt arbeid, kunne utskille mye av den overflødige syren gjennom sitt arbeide, men hos dagens mennesker, som sitter så mye rolig, øker syreopphopningen i alle vev i kroppen.