Kroppen består i all hovedsak av grunnstoffene oksygen, nitrogen, karbon og hydrogen som totalt utgjør 96% av kroppsvekten, hvorav oksygen utgjør den største andelen. De resterende 4% utgjøres av vitaminer og mineraler.
Mineralenes betydning for helsen ble tidligere ikke tillagt så stor oppmerksomhet, men den senere tids forskning har gitt ny kunnskap om mineralenes betydning.
Disse grunnstoffene flyter ikke fritt rundt i organismen, men er bundet til molekyler, eller de finnes fritt i ionisert form. Det vil si at de er kjemisk aktive og er på jakt etter å binde seg sammen igjen med andre stoffer.
Mineralene og sporstoffene inngår i en rekke biokjemiske og fysiologiske mekanismer i vår organisme og er helt nødvendige for å opprettholde liv. Av de viktigste funksjonene kan vi nevne:
Mineralene er delt inn i 2 hovedgrupper: makro- og mikromineraler.
Makromineraler: kalsium, fosfor, natrium, kalium, klor, magnesium og svovel.
Disse trenger man ganske mye av daglig, over 100mg.
Mikromineraler: jern, kobber, sink, mangan, molybden, selen, jod, fluor, krom og kobolt.
Sporstoffene er som navnet tilsier, grunnstoffer som det finnes spor av.
Til disse regnes: arsen, bor, germanium, silisium, tinn, nikkel, vanadium, bly og wolfram.
Beskrivelse:
Kalsium (Ca) er det mineralet det finnes mest av i kroppen, og det utgjør 1,5-2,0% av kroppsvekten. Av dette igjen finnes 98% i skjelettet, 1% i tennene og resten i andre vev og i sirkulasjonen.
Kalsium er spesielt viktig for barn i vekst fordi skjelettet og tennene utvikler seg.
Kalsiumopptaket reguleres av en rekke faktorer og er avhengig av behovet. Opptaket økes ved tilførsel av Vitamin D, Vitamin C, Fosfor, Protein og Fettinntak og fysisk trening.
Ved Vitamin D-mangel, mage- og tarmlidelser, for lite magesyre, stress, for mye fett og proteiner i kosten, samt for høye inntak av Fosfor reduserer kalsiumopptaket.
Måleenheten for kalsium er milligram (mg).
Anbefalte Dagsdoser:
Ifølge Statens Ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 1500mg. Anbefalte døgndoser er 800mg.
Kalsium finnes i melk, ost, poteter, hvetemel, grønnkål, brokkoli, nøtter, torsk og kjøtt.
Som kosttilskudd brukes naturlige kilder som østersskall, dolomittkalk eller benmel. Eller man bruker syntetiske stoffer som kalsium karbonat og kalsium sitrat. Kalsium fra østersskall og dolomittkalk tas opp like bra som kalsium fra melk.
Funksjon:
Den viktigste egenskapen til kalsium er å bygge opp og ivareta skjelett og tenner.
Det kalsiumet som finnes rundt i sirkulasjonen, ionisert kalsium, har viktige funksjoner som å regulere muskelaktivitet i hjerte- og skjelettmuskulaturen.
Kalsium er også viktig i overføringen av nerveimpulser, dessuten deltar mineralet ved celledeling og koagulasjon.
Praktisk Bruk:
Barn fra ett års alderen bør innta 600-800mg daglig i form av kost og tilskudd.
For å forebygge benskjørhet bør inntaket av kalsium ligge på 800-1200mg daglig, ved siden av trening og et sunt grønt kosthold. Dette bør settes i gang allerede ved 40 års alderen.
Man har også sett gode effekter av kalsiuminntak på plager som kommer i overgangsalderen.
Ikke bare hjelper kalsium på skjelettet, men hodepine, irritabilitet, søvnløshet og depresjon blir også redusert.
Ved å ta daglige tilskudd på rundt 1000mg kan det føre til reduserte plager med løse tenner, tannråte og betennelser i gommen.
Sammen med magnesium sørger kalsium for å regulere hjertemuskelens sammentrekninger og avslapninger.
Eldre og gravide bør ta inntil 1200mg daglig, sammen med Vitamin B.
Ingen registrerte bivirkninger ved anbefalte doser.
Beskrivelse
Fosfor (P) utgjør om lag 1% av den totale kroppsvekten og er nest etter kalsium det mineralet det finnes mest av i kroppen. 85% finnes i tenner og skjelett, resten rundt omkring i cellene.
Det ideelle forholdet mellom Fosfor og Kalsium er 1:1, men det er en annen overvekt av Fosfor i de fleste matvarer, f.eks inneholder kumelk langt mer Fosfor enn morsmelk.
Nivået av Fosfor i kroppen reguleres av utskillelsen i nyrene.
Måleenheten for Fosfor er milligram (mg).
Anbefalte Dagsdoser
Ifølge Statens Ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 1500mg. Anbefalte døgndoser er 800mg.
Fosfor finnes i kjøtt, fisk, kylling, melk, frukt og grønnsaker, nøtter, bønner, hvete og ris.
Funksjoner
Fosfor inngår i en rekke biokjemiske reaksjoner, men hovedfunksjonen er knyttet til utviklingen og dannelsen av skjelett og tenner sammen med kalsium.
Den inngår i energiproduksjonen ved at Fosfor finnes i den energirike forbindelsen ATP (adenosintrifosfat).
Videre er Fosfor viktig i proteinsyntesen for oppbygging av celler og vev, og Fosfor inngår i fosfolipidene (bl.a. lecithin) som er viktige for cellemembranen.
Praktisk Bruk
Vårt kosthold inneholder nok Fosfor og det har liten hensikt å ta det som tilskudd. Tvert imot kan for høye doser av Fosfor føre til redusert opptak av Kalsium. Fosfor kan sammen med Kalsium brukes som støttebehandling etter benbrudd.
Ingen registrerte bivirkninger, men høye inntak i form av brus, kaker, desserter og andre lett fordøyelige matvarer kan påvirke Kalsiumopptaket.
Om Sink fra Knut Flytlie sin bok ”Vitaminer og Mineraler
Visste Du:
At Fosfor i tillegg til Kalsium er kroppens mest alminnelige mineral? Den finnes bundet til Oksygen som Fosfat (PO4) og det finnes ca 700g. 90% finnes i knokler og tenner som bensubstans
Virkning:
Regulering:
Fosfor reguleres av et hormon fra biskjoldbruskkjertelen og D-vitamin på samme måte som Kalsium og Magnesium. Det er derfor ikke så overraskende at de 3 hovedorganene også i dette tilfellet er:
1) Tarmen, hvor opptakelsen finner sted
2) Nyrene, som styrer utskillelsen
3) Bensubstansen, hvor Fosfor deponeres
Dagsdosering:
Det daglige behovet er vanskelig å fastsette. Det avhenger både av Kalsium og Vitamin D-mengden i kosten. Anbefalinger ses i størrelsesorden 1g/dag av Fosfor. Det anvendes ikke som medisin. I vår del av verden er problemet heller en overbelastning av Fosfor.
Overdosering:
Hos yngre kan brus og ferdig mat forårsake høye Fosforverdier. Overdosering mistenkes å være en medvirkende årsak til hyperaktive barn. Studer innholdsfortegnelsen på kaker, desserter, pølser, ost og melkeprodukter for å redusere belastningen av Fosfor.
Finnes i:
Frukt og grønnsaker har den beste Fosfor/Kalsium-balansen (1:2). Vegetarkost er viktig, når man skal forebygge sykdommer, som er følsomme for dette forhold, som f.eks gikt.
Fosfor finnes også i nøtter, bønner, hvete, ris og gresskarkjerner.
Husk:
For mye Fosfor ”spiser” kalk og forsurer kroppen.
Beskrivelse
Natrium (Na) finnes mest i væskene rundt cellene, men også inni cellene. Det finnes også noe natrium i benvev.
Natrium kalles også for en elektrolytt sammen med blant annet kalium og klor.
Kroppen inneholder omtrent 100 gram Natrium og det er ofte bundet sammen med klor i form av natriumklorid. Dette er det samme som koksalt.
Natriumklorid opptas nesten 100% og det skilles ut med urinen.
Måleenheten for Natrium er milligram (mg)
Anbefalte Dagsdoser
Anbefalte døgndoser er 2000-3000mg. De fleste nordmenn inntar mange ganger det og natriummangel er sjelden. Natrium finnes i nesten alle matvarer i form av vanlig salt. Tidligere var salting og røyking vanlige konserveringsmetoder for mat. Ferdigmat er ofte tilsatt salt.
Vi får i oss for mye salt i dagens kost, og det medfører en belastning på nyrene som må skille ut overskuddet. I kulturer som bruker lite salt er høyt blodtrykk svært sjelden.
Funksjon
Sammen med kalium balanserer natrium væskebalansen i kroppen, både inne i cellen og utenfor. Dessuten regulerer disse to elektrolyttene forholdet mellom syrer og baser.
Når natrium og kalium stadig går i vekselgang gjennom celleveggene for å regulere væskebalansen, skapes et elektrisk spenningsfelt som medfører at impulser til muskulaturen og nervecellene kan utløses. Derfor er natrium viktig for muskelkontraksjoner og for overføring av nerveimpulser.
Ved ekstrem svette kan tapet av natrium bli stort.
Praktisk bruk
Så lenge kosten vår allerede er altfor rik på natrium, finnes det ingen fysiologisk grunn til å ta mer natrium. Mangelsykdommer forekommer sjelden.
For høyt inntak av natrium er en viktig årsak til høyt blodtrykk.
Den eneste grunnen for å gi natrium som medisin er ved heteslag og ved ulykker hvor væsketapet er stort. Da gir man salttabletter eller fysiologisk natriumklorid intravenøst.
For mye salt i kosten kan medføre høyt blodtrykk og vektøkning i form av væskeopphopning i kroppen
Beskrivelse
Det finnes om lag120 gramKalium (K) i kroppen, og 98% er å finne inne i cellene i form av positivt ladde ioner, derfor kalles Kalium også for elektrolytt. Resten av Kaliumet finnes i serumet og i de røde blodlegemene.
Nyrene regulerer kroppens innhold av Kalium og det absorberes godt i tynntarmen.
Koker man maten, mistes mye av kaliuminnholdet.
Måleenheten for Kalium er milligram (mg).
Anbefalte Dagsdoser
Ifølge Statens Ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 1000mg. Anbefalte døgndoser er 1000-4000mg.
Kalium finnes i en rekke frukter og grønnsaker som bananer, epler, sitrusfrukter, rosiner, poteter med skall, spinat, brokkoli og tomater. Videre i nøtter, mandler, kaffe og hel hvete samt fisk og kjøtt.
Juice og fruktsafter er rike på Kalium, for eksempel appelsinjuice og druesaft.
Funksjon
Sammen med natrium regulerer Kalium væskebalansen i kroppen samt den viktige balansen mellom syrer og baser. Den vil også være viktig for overføringen av impulser mellom nervecellene.
Videre er Kalium viktig for at musklene trekker seg sammen og at hjertet slår normalt.
Kalium er viktig for normal vekst og for oppbygging av muskulatur
Praktisk Bruk
For å forebygge mangler bør barn få i seg 600-800 mg daglig. Ved mye svetting er det viktig å tilføre Kalium.
Pasienter som går på vanndrivende medisiner eller av andre grunner har mistet mye væske, bør ta tilskudd for å sikre at kroppen får nok Kalium.
Eldre mennesker som kjenner seg trette og svake kan ha nytte av Kaliumtilskudd.
Ingen registrerte bivirkninger ved anbefalte doser. Doser på over 7000mg daglig kan gi problemer med hjerte, lunger, nyrer, nervesystem og muskler.
Om Kalium fra Knut Flytlie sin bok ”Vitaminer og Mineraler
Visste Du:
Virkning:
Mangeltilstander:
Mangelsymptomer:
Tilskudd Anbefales:
Som Medisin:
Husk:
Det skal være en innbyrdes balanse mellom Kalium/Natrium og Kalium/Kalsium. For mye av det ene krever mer av det andre. Ta derfor ikke Kalium ukritisk, men kun sammen med andre mineraler i et multi.vitamin/mineral preparat.
Beskrivelse
Klor (Cl) er et livsviktig mineral, eller elektrolytt, da den i kroppen mest finnes som et negativt ladet ion. Voksne mennesker har omtrent 75 gram Klor i kroppen
Noe av Klormengden finnes i de røde blodlegemene og inne i andre celler, men hovedmengden finnes utenfor cellene, i blodplasma og i vevsvæskene.
Klor opptas i tynntarmen og skilles ut gjennom nyrene og i svetten.
Klor er ellers kjent som tilsetning i drikkevann og svømmebasseng for å drepe ugunstige mikroorgansimer.
Måleenheten for Klor er milligram (mg)
Anbefalte Dagsdoser
Anbefalte døgndoser er ikke oppgitt
Klor finnes i de fleste matvarer, mest i salt, grønnsaker, oliven og tomater.
Funksjon
Klor utgjør sammen med Natrium en viktig funksjon i å opprettholde det osmotiske trykket i kroppsvæskene.
Klor inngår sammen med Hydrogen i magesyren og dessuten er klor med på å regulere syre-base-balansen.
Praktisk Bruk
Barn bør innta rundt 500mg daglig for å forebygge mangler. Dette er som regel ikke vanskelig, da Klor finnes i nesten all mat.
Ved stort tap av kroppsvæske kan det være gunstig å bruke salttabletter som inneholder Natrium og Klor.
Det finnes ingen registrerte bivirkninger ved anbefalte doser. Inntak over 15 gram daglig kan føre til plager.
Klor som gass eller væske er giftig.
Beskrivelse
Kobber (Cu) er til stede i alle vev, og det finnes om lag 75-100mg i kroppen.
Det tas lett opp i tarmen der det binder seg til proteinet albumin som frakter kobberet til leveren. Kobber finnes overalt i kroppen, men lever, hjerne og de røde blodlegemene inneholder mest. Det skilles ut med avføringen og urinen.
Måleenheten for kobber er milligram (mg).
Anbefalte Dagsdoser
Ifølge Statens Ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 4 mg. Anbefalte døgninntak er 2-3 mg.
Kobber finnes i nøtter, bønner, østers, aprikoser, nyper, krydder, eggeplommer, hvetekim, grovt brød, grønnsaker og poteter. Noe kobber kan også skilles ut gjennom kobberrør og gjennom varmtvannstanker.
Funksjon
Kobber inngår i en rekke enzymer der det antioksidative enzymet superoksyd dismutase er det viktigste.
Det fungerer også som katalysator i dannelsen av hemoglobin og melanin.
Som de fleste mineralene deltar kobber som leder for nerveimpulser til hjernen.
Praktisk Bruk
Barn bør innta 0,4mg daglig og generelt bør voksne innta 2-3 mg daglig.
Ved betennelsestilstander som leddgift kan det være gunstig å tilføre kobber.
Doser over 4-5 mg kan gi bivirkninger i form av indre uro, angst, ledd- og muskelsmerter.
Beskrivelse
Magnesium (Mg) finnes det mye av i jordsmonnet og er viktig mineral i kroppen.
Ved den greske byen Magnesia fant man rike mengder av magnesiumkarbonat, derav navnet Magnesium.
Det er om lag 25 gram Magnesium i organismen og 99% av dette befinner seg inne i cellene, i hovedsak i skjelett og tenner. Ca 1 % flyter rundt i kroppsvæskene våre. Opptaket er best i surt miljø, derfor er det en fordel å ta tilskudd utenom måltider.
Måleenheten for Magnesium er milligram (mg).
Anbefalte Dagsdoser
Ifølge Statens Ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 600mg.
Forebygge mangler: Voksne 700mg, Barn 200-400mg
Støttebehandling: Voksne 1000mg, Barn 300-500mg
Som Medisin: Voksne opp til 3000mg, Barn opp til 700mg
Magnesium finnes i første rekke i grønnsaker som grønne grønnsaker, poteter, rosenkål, gulrøtter, løk og spinat. I tillegg finnes det i en del frukter som bananer, appelsiner, epler, plommer og grapefrukt. Videre i nøtter, dolomittmel og benmel.
Siden overskuddet av Magnesium skilles ut i urinen er det liten sjanse for bivirkninger.
Mangeltilstand
Mange forskere hevder, at en stor del av befolkningen (5-10%) lider av magnesiummangel som følge av magnesiumfattig kunstgjødsling av jorden og ensidig kost.
De første subjektive symptomer på magnesiummangel er ofte tendens til muskelkramper, -sitring eller –skjelving.
I alvorlige tilfeller sliter man med svimmelhet, balanseproblemer, hukommelsessvikt, depresjoner og psykisk lammelse.
I sjeldne tilfeller ses veldige psykiske forstyrrelser som desorientering, halunisasjoner og forfølgelsesvanvidd.
Funksjoner
Magnesium tar del i en rekke enzymsystemer og dessuten i energiproduksjonen (ATP). Den inngår direkte (i mer enn 300 kjemiske prosesser) og indirekte i de fleste kjemiske prosessene i kroppen.
Magnesium har den egenskapen at det virker avslappende på muskulatur. Dette gjelder både i skjelettmuskulaturen, mage/tarmkanalen, åreveggene og dessuten hjertemuskelen.
Magnesium tar også del i overføringen av nerveimpulser og inngår i dannelsen av proteiner, og det har også en viktig funksjon i aktivering av DNA (arvematerialet).
Praktisk Bruk
Magnesium brukes i dag til forebyggelse av flere lidelser. Det reduserer risikoen for hjerteinfarkt, reduserer hjertebank og uregelmessige hjerteslag. Videre har Magnesium en gunstig effekt på astma, fordi Magnesium gjør at bronkialmuskulaturen avslappes.
Magnesium kan også hjelpe ved menstruasjonssmerter. Ved tretthet og søvnløshet kan også magnesiumtilskudd virke gunstig.
Magnesium blir ofte brukt som avføringsmiddel og blir kalt ”engelsk salt”.
Tilskudd Anbefales
- Ved redusert opptagelse fra tarmen, f.eks etter operasjon eller tarmlidelser
- Ved feilernæring med ensidig, raffinert kost
- Øket behov under graviditet og ammeperiode
- Studier viser at kosten inneholder ca 50% av anbefalt mengde
- Både blodmangel og høyt kolesterol kan forværres ved magnesiummangel
- Magnesium tas dårlig opp i cellene om det samtidig er mangel på Vitamin B6
- Magnesium tilhører de basedannende mineraler og kan dermed redusere syreskader, spesielt hos diabetespersoner, dvs skader på synet og nyrefunksjon.
Magnesium og Kolesterol
Magnesium griper inn i leverens kolesterolproduksjon på flere nivåer. Det enzymet som øker kroppens egen kolesterolproduksjon (3-hydroxy-3-methylglutaryl-CoA-reduktase), blir inaktivert av en magnesiumforbindelse (mg-ATP).
Ved magnesiummangel vil tilskudd derfor bremse egenproduksjonen og redusere et høyt kolesteroltall.
Magnesium og Hjerte
I hjertekretsløpssammenheng spiller Magnesium en viktig rolle. Pulsårene er hule muskler, som i avslappet tilstand lar blodet passere, mens ved krampetilstand (f.eks ved høyt blodtrykk) blir passasjen mye vanskeligere.
Magnesium utvider pulsårene, hvor Kalsium kan ha den motsatt virkning.
Magnesium reduserer tendensen til hjertekrampe
Uregelmessig hjerterytme kan også være et tegn på Magnesiummangel.
Ved akutt blodpropp i hjertet reduseres både arrets størrelse og dødelighet ved tilskudd av Magnesium.
Magnesium og Gravide
Magnesiummangel kan komplisere svangerskapet, når fosteret hat tatt sin del av de knappe råstoffene. Tilskudd av Magnesium har en blodtrykkssenkende effekt ved svangerskapsforgiftning (vann i kroppen, eggehvite i urinen og høyt blodtrykk)
Magnesium og Avkalkning
Ved Magnesiummangel forsøker kroppen å opprettholde konsentrasjonen i blodet ved å hente mineralet fra knokkelvevsdepoter. Dermed frigjøres Magnesium og Kalsium fra bensubstansen. Dette kan forklare, at vi ofte finner overraskende mye kalk i blodet hos personer med avkalkningsproblemer, grunnet mest sannsynlig Magnesiummangel. Da Magnesiumkonsentrasjonen er vanskelig å måle nøyaktig, fokuseres det ikke nok på denne problemstillingen.
Beskrivelse:
Svovel (S) finnes hovedsakelig i hud, negler, hår og brusk, og kroppen inneholder om lag 140 gram av dette mineralet.
Svovel har en karakteristisk lukt, som av råttent egg.
Svovel er ofte bundet til aminosyrene methionin, cystein, og taurin. Det viktigste er derimot at svovel utgjør bindingene mellom aminosyrene i et protein. Det tas opp i tynntarmen, som oftest bundet til en aminosyre, og det skilles ut med urinen og avføringen.
Måleenheten for Svovel er milligram (mg)
Anbefalte Dagsdoser:
Anbefalte døgndoser er ikke fastsatt, men man antar at 800-900 mg dekker dagsbehovet.
Svovelrik kost er proteinrik mat som kjøtt, fisk, egg og melk.
Det er også svovel i løk, hvitløk, grønnsaker, frukt og kornprodukter.
Funksjon:
Svovel inngår i viktige enzymreaksjoner og i oppbygningen av proteiner. Svovel finnes også i keratin som er viktig for huden.
Det er viktig i sårhelingsprosessen, og svovel finnes som bestanddel i de livsnødvendige substansene insulin og heparin.
Praktisk Bruk:
Mangeltilstander på grunn av for lite svovel er sjeldne i og med at vår kost er rik på svovel.
Som ekstra tilskudd kan den komme til nytte i behandlingen av hudlidelser som eksem og psoriasis.
Noen typer leddplager kan bli bedre av svoveltilskudd på 500-100mg, da svovel inngår i chondroitinsulfat, som er et viktig stoff i leddene.
Ingen registrerte bivirkninger.
Beskrivelse:
Jern (Fe) har i den senere tid vært gjenstand for mye diskusjon, da mange forskere mener at menn inntar for mye jern. Undersøkelser viser at dette kan være en viktig faktor for utvikling av hjerte- og karsykdommer. På listen over hjerte- og karsykdommers risikofaktorer for menn, står høye jernlager som nummer 2 rett etter røyking. Høyt kolesterol står til sammenligning som nummer 17.
Kvinner mister mye blod gjennom menstruasjonen og taper dermed jern.
Mangel forekommer derfor hyppigst hos kvinner mellom 13-50 år.
Absorbsjonen av jern er vanskelig siden det konkurrerer med Kobber og Sink om samme opptaksområdet i tynntarmen. Bare 8-10% av det Jernet vi inntar blir opptatt, derfor tar det lang tid å fylle tomme jernlagre i kroppen.
Vitamin C er viktig for jernopptaket.
Når jernet er kommet over i blodbanen, binder det seg til proteinet transferrin, som igjen frakter jernet til benmargen, milt og lever.
70% av Jernet finnes i hemoglobin (viktig for dannelse av røde blodlegemer), resten i myoglobin og i forskjellige enzymer (katalase, peroxidase og cytokromer).
Måleenheten for Jern er milligram (mg)
Anbefalte Doser:
Ifølge Statens Ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 27mg.
Anbefalte døgndoser er 18mg.
Jern finnes i levermat, kjøtt, egg, melk, fiken, persille, hvetemel, hvetekli, soyabønner, spinat, brokkoli, plommer, rosiner, aprikoser, tomater og mange andre frukter og grønnsaker.
Funksjon:
Jern inngår i hemoglobinet, som er det stoffet som frakter med seg oksygen rundt til de forskjellige delene av kroppen.
Myoglobin er et annet protein som inneholder Jern og fungerer som et oksygenreservoar i muskelcellene.
Ved siden av dette er Jernet med i oppbyggingen av proteiner og i energiproduksjonen, da det inngår i en rekke enzymsystemer knyttet til disse prosessene.
Praktisk Bruk:
Gravide og ammende bør bruke jerntilskudd, likeså kvinner med store menstruasjonsblødninger og mennesker med bekreftet jernmangelanemi.
Toppidrettsutøvere kan ha nytte av jerntilskudd i harde treningsperioder.
Utenom disse gruppene er det ikke nødvendig med jerntilskudd.
Tretthet, blek hud og bleke slimhinner kan tyde på jernmangel. Man kan ta blodprøver for å sjekke jernstatusen. Det er sjelden at anemien skyldes for lite Jern, ofte er årsaken mangel på magnesium, kobber og sink.
Organisk og lavdosert Jern tas lettere opp av kroppen og fører dermed til mindre fordøyelsesbesvær.
Ingen registrerte bivirkninger ved anbefalt dosering, men høye doser på 80-100 mg og oppover kan være svært giftig. Der er rapportert om dødsfall hos barn som har inntatt over 300mg jern.
Om Jern fra Knut Flytlie sin bok ”Vitaminer og Mineraler”
Visste du:
Det ser ut til at jernutskillelsen via menstruasjonsblodet, heller enn de hormonelle forholdene, beskytter kvinner. Personer med høye jerndepoter (høy serum ferritin) synes å hyppigere lide av aldersrelaterte sykdommer som gikt, forkalkning, kreft og blodpropper.
Virkning:
Jern finnes i flere enzymer (katalase, peroxidase og cytokromer) og deltar i en rekke kjemiske prosesser.
Den lagres i lever og milt kjemisk bundet til proteiner.
I den røde benmarg produseres blodfargestoffet hemoglobin, som spiller en viktig rolle for dannelsen av de røde blodlegemene.
I gamle dager ble kostens helseverdi vurdert på innholdet av jern. I tider med fattigdom og sult var det en viss fornuft i å tilsette maten jern. I dag, hvor overernæring er et alminnelig helseproblem, er situasjonene en helt annen.
På den listen over hjertekretsløpsrelaterte risikofaktorer for menn, står høye jerndepoter som nr 2, rett etter røyking. Til sammenligning står høyt Kolesterol som nr 17.
Stikk i mot allmenn oppfattelse har kliniske forsøk vist, at kost med høyt jerninnhold kan medføre blodmangel på grunn av nedsatt kobber og sinkopptakelse. Mineralene konkurrerer innbyrdes om de få plassene i den ”minibussen” som sørger for transporten fra tarmen til blodet.
En ukritisk anvendelse eller uhensiktmessig berikelse av kosten må antas å være betenkelig for folkehelsen i sin alminnelighet og for menn spesielt.
Mangeltilstander:
Overdosering:
Den kjemiske forklaringen:
Organismen har et innebygd skjold mot stoffer som skader cellene gjennom forharskning, de såkalte frie radikalene. Jernioner i blodet øker imidlertid dannelsen av en giftig forbindelse kalt hydroksyl-radikalet, hvor organismens skjold ikke virker. Følgen er en akselerasjon av nedbrytningsprosessene, som medfører at vi eldes hurtigere enn normalt.
Husk
Beskrivelse
Selen (Se) var før 1970 sett på som et giftig mineral, men i den senere tid har Selen vært et av mineralene som er viet størst oppmerksomhet.
Det ble oppdaget allerede i 1817 av en svensk forsker. I dag blir Selen sett på som et essensielt mineral og viktig i både forebyggelsen og behandlingen av sykdommer.
Selen har oppnådd status ved at det inngår i enzymet gluthation peroksydase.
Man har funnet ut at lave selenverdier i jordsmonn medfører økt tendens til kreft i befolkningen.
Det finnes om lag 1 mg Selen i kroppen vår. Det tas opp i tynntarmen, og det finnes i lever, nyrer, bukspyttkjertel og i testiklene.
Måleenheten for Selen er mikrogram (mcg)
Anbefalte Dagsdoser
Ifølge Statens Ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 100mcg. Anbefalte døgninntak er 50-200mcg.
De beste kildene for Selen i kosttilskudd er organsisk Selen i form av gjærselen eller selenmethionin.
Selen finnes blant annet i kjøtt, innmat, fisk, skalldyr, ølgjær, nøtter, hvete, brun ris, hvitløk, løk, brokkoli, gjær, erter og tomater.
Funksjon
Hovedfunksjonen er Selenets antioksidative egenskap ved at det inngår i enzymet selen-gluthation-peroksydase. Dette enzymet beskytter de røde blodlegemene og cellemembranene mot frie radikaler som forårsaker skader på celler og vev.
Selen stimulerer sammen med Vitamin E dannelsen av antistoffer, og Selen kan også beskytte organismen mot skadelige tungmetaller som kvikksølv og kadmium ved å binde disse til en inaktiv form.
Man vet også at Selen bedrer sædkvaliteten og er dermed et viktig tilskudd til menn med infertilitetsproblemer.
Praktisk Bruk
Barn bør innta 30-100mcg daglig for å forebygge mangler, mens voksne bør innta 100-200mcg.
Menn med nedsatt sædkvalitet bør innta 300-400mcg.
Dyreforsøk, epidemiologiske forsøk og kliniske forsøk har vist at Selen forebygger kreft og beskytter mot hjerte- og karlidelser.
Også mennesker med leddbetennelser har nytte av Selentilskudd. I disse tilfellene bør doseringen være 200-800mcg daglig.
Selenets effekt på lidelser som autoimmune sykdommer og AIDS knytter det seg også interesse til. Siden Selen og Vitamin E virker best i sammen, bør disse som regel inntas samtidig.
Virkning
- Selen konserverer organismen og beskytter mot harskning (antioksidanteffekt mot frie radikaler)
- Stimulerer immunsystemet og beskytter mot infeksjoner
- Regulerer vevshormoner som f.eks prostaglandiner, som har bl.a betydning for smerteterskelen
- Øker det gode kolesterolet (HDL-kolesterol)
- Gjør cellene mer motstandsdyktig mot kreft (antimutagen)
- Motgift mot radioaktiv stråling, cellegift, alkohol, bly, kvikksølv, arsen og bivirkninger fra nervemedisin
- En del av et veldig viktig enzym (glutathion-peroksydase, GPx)
Mangeltilstander
Lave Selenverdier er funnet ved følgende sykdommer:
Tilbakevendende infeksjoner, allergi og astma, reumatiske sykdommer, bindevevssykdommer, kreft, sklerose, eksem og for tidlig aldring.
Bivirkninger
Selendoser på inntil 300mcg daglig medfører ingen fare for bivirkninger. Doser over dette kan gi symptomer som løksmak eller metallsmak. Man bør da avbryte kuren, eventuelt redusere inntaket.
Beskrivelse
Sink (Zn) er et mineral som det finnes 1,5-3,0 gramav i kroppen, hovedsakelig i prostata, sæd, skjelett, muskulatur og hud.
Sinkopptaket er avhengig av behovet og magesyrekonsentrasjonen og skilles ut i avføring, urin og svette.
Sink inngår i over hundre forskjellige enzymer, og mangeltilstander kan oppstå ved stress, forbrenninger, kirurgi og slanking.
Måleenheten for Sink er milligram (mg)
Anbefalte Dagsdoser
Ifølge Statens Ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 25mg.
Anbefalte døgninntak er 15mg.
Befolkningsundersøkelser viser at inntaket i store deler av befolkningen ligger lavere enn dette.
De beste kildene for Sink i kosttilskudd er organisk Sink bundet til aminosyrer. Sink sulfat, sink pikolinat, Sink citrat og Sink glukonat gir best opptak. Sink sugetabletter er et Sinkpreparat som inneholder aminosyrebundet Sink og Vitamin C som sugetabletter.
Sink finnes i kjøtt, fisk, lever, østers, eggeplomme, melk, grønnsaker, hvetekim, hele hvetekorn, nøtter og bønner.
Funksjon
Sink inngår i en rekke viktige enzymer som blant annet hjelper leveren til å bryte ned alkohol, til å danne energi og til å ta opp fosfor i skjelettet.
Videre inngår Sink i nukleinsyrene i arvematerialet, og det inngår i enzymet superoxid dismutase som har antioksidative egenskaper.
Sink er med på å regulere hormonproduksjonen.
Det er også viktig for forplantningsevnen fordi det stimulerer dannelsen av sædceller.
Sink hjelper også til med å ivareta huden, samt øke celleproduksjonen.
Praktisk Bruk
Barn bør ta 7-10mg Sink daglig og voksne bør for å forebygge mangler ha 25-50mg.
Generelt bør mennesker med alkoholproblemer, hud-og hårplager, røykere og vegetarianere bruke Sinktilskudd.
Sink bør brukes før og etter kirurgiske inngrep da det forebygger infeksjoner og gjør sårtilhelingen raskere.
Av samme årsak brukes Sink i behandlingen av hudlidelser som akne, eksem og leggsår. Folk med sprø negler og tørt hår kan også ha nytte av sinktilskudd.
Som immunstimulerende middel har Sink vist seg gunstig ved forkjølelse og influensa. Sink som sugetabletter er effektive til behandling av forkjølelse.
Sink virker positivt på prostataplager og nedsatt sædkvalitet. Videre vil mennesker med spiseforstyrrelser ha nytte av Sink, helst sammen med Vitamin B6.
Som medisin kan doser inntil 200mg brukes.
Ingen registrerte bivirkninger på anbefalte doser, men doser over 2000mg kan gi oppkast, kvalme og diaré.
Om Sink fra Knut Flytlie sin bok ”Vitaminer og Mineraler
Visste du
Virkning
Mangeltilstand
Tilskudd Tilrådes
Som medisin
Husk