Hver blodtype bærer et genetisk budskap om våre forfedres kosthold og levemåte, og selv om vi er langt vekk fra vår tidligste historie, setter fortsatt mange av deres trekk sitt preg på oss. Dermed kan vi lettere forstå
logikken i læren om kosthold i forhold til blodtypen
Blodtype O (for ”old”- gammel)
Framveksten av våre Cro-Magnon forfedre omkring 40 000 år f.Kr drev menneskearten mot toppen av matkjeden
og gjorde dem til de farligst rovdyrene på kloden. De ble dyktige og imponerende jegere. Uten naturlige fiender eksploderte befolkningstallet. Protein og kjøtt var deres drivstoff.
Kampen om kjøtt ble etter hvert hard, og omkring
år 30 000 f.Kr startet vandringen fra Afrika til Europa og Asia.
Denne vandringen fylte etter hvert kloden med den grunnbefolkningen som er blodtype O, og som utgjør den dominerende blodtypen.
Innen år 10 000 f.kr
bebodde mennesker alle de store landområdene på kloden unntatt Antarktis.
Blodtype A (står for agrar)
Blodtype A ble utviklet et eller annet sted i Asia eller Midtøsten mellom 25 000 og 15 000
år f.Kr, som følge av nye miljøforhold. Jordbruk og dyrehold var hovedtrekk i denne kulturen.
Dyrkingen av forskjellige kornsorter og dyrehold innebar dyptgripende forandringer, og skapte ny livsstil med stabile samfunn og mer permanente
bosettings- og levemønstre.
Denne forandringen i levemåte resulterte i radikale endringer og nye varianter i fordøyelsessystemet og immunsystemet. Disse mutasjonene gjorde at datidens mennesker lettere kunne tolerere og fordøye
dyrket korn og andre jordbruksprodukter.
Som et resultat av den nye livsstilen, ble jaktferdigheter byttet mot nye og mer samfunnsorienterte kvalifikasjoner. Planlegging og samarbeid ble dagens orden.
Blodtype A er
en mutant av Blodtype O som følge av utallige infeksjoner forårsaket av befolkningsvekst og viktige endringer i kostholdet.
Blodtype B (står for balanse)
Blodtype B utviklet seg et eller annet sted mellom
15 000 og 10 000 år f.Kr i fjellområdene i Himalaya, nå en del av dagens Pakistan og India.
Fordrevet fra de varme, frodige savannene i Øst-Afrika til de golde, kalde og ufruktbare fjellene og høyslettene
i Himalaya, kan det tenkes at Type B begynte sin utvikling som et resultat av forandring i klimaet.
Da mongolene feide igjennom Asia, fikk blodtype B hurtig fotfeste. Med en kultur basert på kvegdrift og husdyrhold, spiste de hovedsakelig kjøtt
og melkeprodukter.
Moderne indere, et kaukasisk folkeslag, har en av de hyppigste forekomstene av Blodtype B i verden.
Blodtype AB (står for moderne)
Blodtype AB er sjelden. Den fremkommer ved
blanding av den kaukasiske Type A og den mongolske Type B. Den forekommer hos mindre enn 5% av befolkningen og er den nyeste blodtypen.
Det finnes ikke noe bevismateriale som viser at denne blodtypen eksisterte før 900-1000 år
tilbake, da den store folkevandringen fra Østen fant sted.
Fordi Type AB arvet toleransen både til A og B, har immunsystemet deres utviklet en styrket evne til å produsere mer spesifikke antistoffer mot bakterieinfeksjoner.
Dermed reduseres risikoen for å utvikle allergier og andre autoimmunsykdommer som leddgikt, betennelser og lupus (en bindevevssykdom). Men de er da mer utsatt for å utvikle krefttyper, da de ikke danner antistoffer.
Oppsummering av blodtypene:
- Type O: den eldste og mest fundamentale blodtypen, den som overlevde på toppen av næringskjeden, med et sterkt og standhaftig immunforsvar som er villig og i stand til å ødelegge
enhver fiende eller venn.
- Type A: de første representanter fra andre miljøer, oppstått ved nødvendig folkevandring og tilpasning til et mer vegetarisk kosthold og levesett….med en mer samarbeidsvillig personlighet
for å klare seg i folketette samfunn.
- Type B: den integrerende, som tilpasser seg nye klimaforhold og blanding av befolkninger, og dermed etterkommer naturens krav om en bedre balanse mellom spenninger i sinnet og kravene til immunsystemet.
- Type AB: det fine produktet av en sjelden sammensmeltning mellom en tolerant Type A og en tidligere barbarisk, men mer balansert Type B.
Våre forfedre etterlot hver av oss en spesiell arv i våre blodtyper. Denne
arven er permanent lagret i kjernen til alle våre celler. Det er her antropologien og vitenskapen om vårt blod møtes.